Faren «jammet» med Stan Getz i kjellern’ på gamle Møllhausen på 60-tallet:

Roy Nikolaisen kvartett gjestet HOF og Moss Jazzklubb. 

• Han er Norges svar på Freddie Hubbard, ropte trommis Håkon Paulsberg, i det denne eminente kvartetten, framførte nettopp Hubbards egen låt, «Dear John» som siste låt på en fantastisk konsert, med Roy Nikolaysen på trumpet og flygelhorn. Finnes det vakrere lyd enn lyden fra et flygelhorn? Hvis du virkelig kan spille det? Neppe… 

Paulsberg om det med Hubbard, men han er kanskje innom «noe» i denne beskrivelsen. Roy Nikolaysen har lenge vært kjent i jazzmiljøet som et unikt talent, og vært engasjert i en masse jazzprosjekter, i inn- og utland. «Roy’s Choice» var debutalbumet som kom i 2004/2005. 

Men det å synliggjøre seg og skape en markant profil i et jazzifisert Norge, hvor talentene klekkes ut på et antall høyere utdanningssteder, er krevende. Derfor var det på tide at Roy Nikolaysen kom bedre til syne som frontfigur i et eget band. 

Magne Arnesen, fra Tønsberg og bosatt i Horten, gjestet Moss Jazzklubb i Samfunnssalen for ca 1,5 år i konserten med Helle Brunvoll. Denne gangen ble han enda mer sentral i konserten. Det er en lekenhet over pianospillet hans som få matcher. 

På bass fikk vi servert ringreven Olaf «Knerten» Kamfjord. CV’n som bassist innen norsk jazzmiljø er imponerende. Og så har han vært fortjent heldig som har fått være Øystein Sundes faste bassist i 37 år! På lørdagens konsert turte han å ta sin plass, med soloer som reflekterte både følelser og en vanvittig teknikk. 

Så var det nevnte Håkon Paulsberg på trommer. Det han eventuelt mangler på virtuositet, tar han igjen på sjarm og lekenhet. Vi har hørt han synge Prøysen og Terje Nilsen, men at han «crooner» som jazzsanger var overraskende for flere av oss. Naturlig, ærlig og troverdig vokal! 

Kveldens repertoar beveget seg innenfor den amerikanske standard jazzkatalogen. Det var et lydbilde som klart skilte seg fra Moss Jazzklubbs to foregående konserter, som Electric Miles og Power Quartet, hvor ørepropper ble utdelt som nødproviant til sarte sjeler med følsomme ører. Her var det vellyd på høyt nivå. Ikke minst takket være lydmann Petter Fosse, som forøvrig også er leder i klubben. 

PS og litt kuriøst: 

Faren til Roy Nikolaysen, Viktor Nikolaysen, spilte på 60-tallet i kjeller’n på gamle Møllhausen, og «jammet» med ingen ringere enn Stan Getz. Ubekreftede rykter vil ha det til at Moss Jazzklubb gikk konkurs som følge av denne konserten. 

Med sønnen Roy tilbake på scenen i Moss, har man vel sluttet en ring som var helt nødvendig. 

Og samtidig fått bekreftet at den «nye» Moss Jazzklubb etter fem års drift, lever i beste velgående.

av

Bjørn Gundersen, pensjonert journalist/redaktør. Medlem av Moss Jazzklubb.