Anmeldelse av Power Quartet
Jan Gunnar Hoff er kanskje ikke “verdenskjent i Norge”, men godt kjent ute i verden, med sitt samarbeid med norske og internasjonale jazzstjerner, som Arve Henriksen, Mike Stern og Pat Metheny. Man blir ikke invitert til å gjøre en tilnærmet solokonsert i Operahuset i Sydney i slutten av september, da på flygel, uten at du har et navn og en forventning om musikalsk leveranse på svært høyt nivå, det høyeste nivået, faktisk.
Slik var det også lørdag ettermiddag på konserten på HOF, med Power Quartet, bestående av Frode Berg, 55 års bursdag for anledningen, Erik Smith og “vikaren” på gitar, Kristian Stoianov. Vi har en bestemt følelse av at selv ikke ManPower leverer “vikarer” på et så vanvittig høyt nivå.
Konserten var solgt inn på begrepene “Fusion”, “Jazzrock” og “Jazz”, og det ble da også det, men Hoff var opptatt av å ikke sette musikken i bås gjennom betegnelser som dette.
– Vi er fire gode musikere som elsker å spille sammen og dermed kan vi by på varianter med valsetakt, ballader, og selvfølgelig funky jazzrock, sa Jan Gunnar Hoff, og leverte deretter, noe av den mest gjennomførte ett sett konserten i regi av Moss Jazzklubb noensinne.
– Kanskje den aller beste, var det enkelte som uttrykte etter konserten.
Men musikk er som kjent ikke konkurranse, det er medfølelse og begeistring, der og da!
Samspillet mellom Frode Berg på bass og Erik Smith på trommer er helt unikt. De har en lang historie sammen som kuriøst nok inkluderer at de som unge tjueåringer var med i turnébandet til Donna Summer under ledelse av Jens Wendelboe, – året var 1993.
Det har gått noen år siden og de har begge hatt strålende karrierer, Frode Berg som jazzmusiker men også som klassisk bassist i Oslo Filharmoniske. Spennvidden er enorm og han leverer med en innlevelse og teknikk av en annen verden. Blandet med Erik Smiths energi, blir det en heseblesende opplevelse i perioder, og man lurer på, hvor lenge holder de. Det gjør de.
Teknikken hos alle disse musikerne er helt eminent, men det som berører først og fremst er spillegleden. Det å være begeistret fra scenen gir publikum den samme følelsen.
Og som Jan Gunnar Hoff uttrykte det; -Jeg spiller aller helst på “buler” som dette i stedet for glatte kulturhus.
Igjen viste HOF at det er stedet for konserter på dette nivået!
Anmeldt av Bjørn Gundersen, tidligere styremedlem i Moss Jazzklubb.
Foto: Carl Størmer/Jazzcode