«Mid-Atlantic» ble en virtous kraftøvelse fra et orkester som takler de fleste genré og med en Håkon Korsgård i storform, ble dette en total musikkopplevelse man kommer til å huske lenge.

Mossepublikummet kjente sin besøkelsetid og Samfunnssalen var nesten fylt opp denne fredagskvelden.

Håkon Kornstad er en sensasjon i seg selv. Ulastelig veldresset, sjarmerende og blid, og så spiller han tenorsax helt i verdensklasse og framfører samtidig klassiske operaperler på rekke og rad. Ikke «bare» opera, men også et par Edith Piaff-klassikere (Non, je ne regrette rien), først med Rohey Taalah solo og så meldte Kornstad seg på og avsluttet i en crescendo av en duett til stående applaus. Rohey er i ferd med å skape seg et solid navn i norsk soul-/jazzmiljø, og har bl.a. samarbeidet med vår egen Hanna Paulsberg i Gurls. Vi forstår veldig godt hvorfor!

Utgangspunktet for konserten og hele arrangementet og idéen, var å vise at klassisk musikk og jazz har likhetspunkter og har påvirket hverandre, særlig i 1920 og 1930 årene da de store atlanterhavsbåtene trafikkerte over «dammen» og hvor kulturpåvirkningen fra begge sider var enorm. Det er Håkon Kornstad og ensemblets produsent, Anders Eriksson, (også på trumpet i blåserekka), som står bak idéen og og også er ansvarlig for delikate og kompliserte arrangementer. Se bilde.

Det begynte med Richard Strauss og endte med Strauss, bortsett fra et feiende og fortjent ekstranummer til slutt med en inkluderende og festlig allsang, «The Alabama Song» av Kurt Weill. Nok en gang til stående applaus fra et svært engasjert publikum. Det er ikke første gang Oslo Jazzensemble gjester Moss i regi av Moss Jazzklubb.

Det er ikke første gang Oslo Jazzensemble besøker Moss i regi av Moss Jazzklubb. Det kan vel knapt bli en bedre musikalsk tradisjon å invitere de sporenstreks til å sette Moss på kalenderen også neste år.